Kai

Kai er kreativ, og har ordet i sin makt. Noen ganger har han bare ordet, og lite å backe det opp med. Men ordet, det har han. Det skal han ha. Han er jo også en voldsomt stor fotballspiller. Helt utrolig. Nå sliter Kai med tunge tanker om at han kanskje ikke har helt blitt det han kunne bli. At han liksom ikke aima for de stars, at han ikke har blitt "all you can be". Men det skal han ikke være bekymra for vettu. Folk som er så flinke som Kai blir til noe uansett. Om det er gymlærer på Malm, det vites ikke. Med det skal nok gå bra.

Det som på mange måter oppsummerer Kai sin måte å skrive på, og samtidig sier mye om mitt forhold til Kai, er et utdrag fra hjemmesida hans. Om enn ikke oppdatert, så er denne sida artig lesning, spesielt for diverse kull fra Steinkjer-skoler.

Fra Kai si si

"Benjamin var en sånn feit gris som gikk i parallellklassen min på ungdomsskolen. Jeg tror jeg syntes han virka som en blid og vittig faen, men vi hadde liten kontakt. I åttende, jeg tror det var i åttende, var vi på Henningvola for å gå på ski, og jeg og en fyr til kalte Benjamin for Max Mekker, og det var egentlig ikke så veldig pent. Jeg tror kallenavnet spilte på at han bevega seg omtrent som gode gamle Max når han hadde på seg boblebukse. Det var svært blind verbal vold egentlig, for det hele utspilte seg på bussen da vi skulle hjem, og fyren satt helt i ro. Året etter begynte'n i tyskklassen min, og sjøl om han neppe var det i ordets rette forstand, så vi på ham som en streber. En kommentar jeg aldri glømmer var da Benjamin nokså hånete påpekte for en venn at "De leser i friminuttet, hehe". Senere havna jeg og Benjamin i samme klasse på videregående. det var oss to, og noen tullinger til, og en skokk med jenter. En mandag sa'n at han hadde prøvd å ringe meg i helga. "Hvorfor det?" spurte jeg. "Nei, for å se om du var hjemme liksom". Det falt meg ikke helt inn at han skulle prøve å gjøre seg til venns med meg, men det ble sånn etterhvert likevel. Den første gangen vi så film og spiste oss sjuke på pottis og snop var sånn i midten av oktober i 97. Det var klassetrinnsfest, og Benjamin skulle ikke dit, og sjøl skulle jeg spille fotballkamp dagen etter. Vi så Netter i New York med Leonardo di Caprio, og jeg tror vi ble litt imponert over at han av og til gikk opp på taket på blokka si og dro av pumpehagla sju ganger på rad. Siden så jeg mye til Benjamin - Og Benjamin, om du ser dette, beklager jeg at jeg har sovna så mange ganger i ditt nærvær."



Og så e jo Kai sånn en nett gut.